Det er mange spørsmål å stille seg når man vurderer å ta i bruk et digitalt verktøy i helsesektoren. Vi på helsenorge.no jobber nå med en måte å vurdere verktøy, og vet ikke helt hvor vi havner. Jeg elsker utredningsinstruksen, og har lagd et tidlig forslag for utredning av digitale verktøy.

Dette arbeidet er på ingen måte ferdig, og denne artikkelen er ment å gi et innblikk i prosessen fram mot en vurderingsordning for digitale verktøy i Verktøykatalogen på helsenorge.no.

Her er min omskrivning av utredningsinstruksen, for en vurdering av digitale verktøy.

  1. Hva er problemet? Hvorfor skal innbygger bruke verktøyet?
  2. Hva kan dette verktøyet hjelpe med?
  3. Hvilke prinsipielle spørsmål har vi?
  4. Hvilke positive og negative virkninger forventer vi av verktøyet?
  5. Hvordan kan vi ta i bruk verktøyet?
  6. Hva er forutsetningene for en vellykket innføring?

Det sentrale er å gjøre en god vurdering av spørsmål 1 og 2 først. Svarene på de to spørsmålene danner grunnlaget for om vi skal bruke tid på å tenke på de andre spørsmålene.

Hva er problemet? Hvorfor skal innbygger bruke verktøyet?

Aller først så må vi si noe om hva som er problemet. Altså innbyggers problem, som verktøyet skal hjelpe til med å løse. Og hvem er vel bedre til å fortelle noe om det, enn innbyggerne selv?

Problemet kan for eksempel være at innbygger mangler motivasjon for trening, eller det kan knytte seg til håndtering av en sykdom.

Naturlige spørsmål kan være:

  • Hvilke temaer har verktøyet?
  • Retter verktøyet seg mot innbyggere med spesifikke diagnoser?

Hva kan dette verktøyet hjelpe med?

Hvordan kan verktøyet hjelpe til å løse innbyggers problem? En god problemdefinisjon hjelper godt til når man skal beskrive hvordan akkurat dette verktøyet kan hjelpe.

Naturlige spørsmål kan være:

  • Hva inneholder verktøyet?
  • Hvordan kan dette hjelpe mot innbyggers problem, som beskrevet i spørsmål 1?
  • Hvilke teknologier og kanaler bruker verktøyet?
  • Hvem er målgruppe for verktøyet? For eksempel kan det være definert ut fra alder, eller ut fra personer med en gitt diagnose.
  • Hvor mange innbyggere er verktøyet aktuelt for?

Hvilke prinsipielle spørsmål har vi?

Digitale verktøy reiser en rekke spørsmål, også av mer prinsipiell karakter. Noen naturlige spørsmål kan være:

  • Helsefaglig: Hvordan påvirker dette helsen til innbyggerene? Særlig dersom verktøyet retter seg mot sårbare grupper, så bør man være forsiktig dersom det er en risiko for at verktøyet kan skade helsen.
  • Personvern: Hvilke personopplysninger samles inn, hvor sensitive er de, hva brukes de til og hvordan håndteres de? Hvordan er bruksvilkårene?
  • Informasjonssikkerhet: Hvordan er personopplysningene sikret? Hvordan er verktøyet sikret mot at uvedkommende gjør endringer? Hva skjer om verktøyet kræsjer?
  • Teknisk kvalitet: Hvilke tekniske krav er relevant å sette for verktøyet?
  • Universelt utformet: Kan alle bruke verktøyet?
  • Juridisk: Hvem har ansvaret for innbygger som mottar helsehjelp? Og hvem har ansvaret for pasientens data? Når du vet dette, så er det enklere å finne ut hvilken lovgivning som er relevant å se på, og hvilke avtaler må på plass.

Hvilke positive og negative virkninger forventer vi av verktøyet?

Vi tar i bruk digitale verktøy fordi vi tror de har en positiv effekt. Og i denne sammenhengen, så vurderer vi dem fordi vi tror de kan ha en positiv effekt for helsen. Men digitale verktøy kan også ha negative virkninger. De kan bidro til økt engstelse, eller de kan bidra til lite effektiv bruk av helsevesenet.

Gode spørsmål kan være:

  • Hvilke virkninger kan verktøyet gi for helsen til innbygger?
  • Hvem blir berørt? Hvordan påvirkes helsevesen og behandlere?
  • Hva vet vi om helseeffekten for de som tar i bruk verktøyet?
  • Hvor mange tror vi kan komme til å ta verktøyet i bruk?

Hvordan kan vi ta i bruk verktøyet?

Vi må tilgjengeliggjøre verktøyet for innbyggere. Det kan skje på mange ulike måter.

  • Åpent tilgjengelig? De fleste verktøyene vil være åpent tilgjengelig, og for å anbefale dem så må vi være trygge på at de er helsefaglig kvalitetssikret, men også at teknisk, juridiske og personvermessige krav er tilfredsstilt.
  • Samarbeid med behandler? Noen verktøy vil kreve at du bruker det i samarbeid med behandler. Det kan bety at verktøyet må forskrives, eller kanskje man sier noe om hvem som kan gi veiledning i bruk av verktøyet.
  • Organisatorisk tilknytning? Skal verktøyet brukes i samarbeid med behandling? Kanskje krever verktøyet behandler? Hvilken type behandlere?
  • Finansering? Hvem skal betale for lisenser og forvaltning av innholdet?
  • Forvaltningsmodell? Noen må ha ansvaret for at verktøyet holdes oppdatert.

Hva er forutsetningene for en vellykket innføring?

Har du svart på alle spørsmålene over, så er du allerede godt på vei. Dessverre er det enda mange ting som kan gå galt, og jeg vet ikke alt.

Erfarne verktøyfolk vil ofte ha tips her, så hvis du har noen du kjenner som har forsøkt på det samme, så er det nå en gyllen anledning til å høre med dem hva som gikk bra, og hva som gikk dårlig.