Notert

• Ni av ti positive til forskning på helseopplysninger

  Drøyt ni av ti nordmenn synes det er greit at deres egne helsedata brukes til å utvikle nye legemidler, ny teknologi og medisinsk utstyr, viser en undersøkelse.

  Helsedataprogrammet i Direktoratet for e-helse står bak undersøkelsen. De har som mål å utvikle en sikker teknisk plattform som vil forenkle avanserte analyser på tvers av helseregistre og andre kilder.

  Les mer hos forskning.no og hos ehelse.no.

• – Verdifull helseinformasjon blir ikke brukt

  – Dette gir et potensial til å se helsetilstanden utvikle seg over tid. Det er ekstremt verdifull informasjon om helsen din. Firma som Apple og Google har forstått dette, men det blir ikke tatt i bruk av helsesystemet, sier førstelektor Martin Gerdes i en nyhetssak hos Universitetet i Agder.

  Han har nylig disputert til doktorgraden sin ved Fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder (UiA), hvor han er ansatt ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

• Kjernejournal virker!

  Bent Asgeir Larsen er spesialist i allmennmedisin og fastlege i Halden. Han jobber også for Direktoratet for e-helse, der han har ledet arbeidet med standardisering av kritisk informasjon. Les mer i artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening.

  – Å ta i bruk modulen for kritisk informasjon i kjernejournal i hele helsetjenesten kan hindre mange alvorlige behandlingsfeil, skriver Larsen i artikkelen.

• Ønsker digitalisering innen patologi

  - For hvert år som går kommer ny teknologi som krever flere investeringer, og det blir ikke lettere å ta igjen gapet til de som er flinkest på området. Vi kan godt snakke høyt og mye om AI og fremtiden, men uten investeringer i grunnleggende IT, blir det med praten og kronikkene, skriver Smedsrud i en kommentar i Dagens Perspektiv.

• Ønsker felles journalløsning i kommunene

  – Kommunene, KS og staten er enige om behovet for en felles digital journalløsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi starter nå arbeidet med et felles system som vil ta oss et stort skritt nærmere målet om «Én innbygger – én journal», sier helseminister Bent Høie (H) i en pressemelding.

  Oppdraget er beskrevet i et tillegg til tildelingsbrevet.

• Oppdatert Nasjonal e-helsestrategi og ny plan

  De viktigste oppdateringene i strategien er:

  Innbygger som ressurs: Vi må tilrettelegge for at innbyggerne kan bidra i egen behandling. Målet er en innovativ helsetjeneste som setter innbyggeren i sentrum.

  Innovasjon: Offentlig sektor skal være en pådriver for innovasjon i næringslivet gjennom forutsigbare rammer. Det vil tilrettelegge for effektiv ressursbruk, økt verdiskaping og nye arbeidsplasser. Slik når vi bedre de helsepolitiske målene.

  Informasjonssikkerhet: Innbyggerne skal ha tillit til at vi behandler helseopplysningene deres på en trygg og sikker måte. Det er en forutsetning for digitalisering at vi ivaretar informasjonssikkerhet og personvern i de ulike e-helseløsningene.

  Les nyhetssaken på ehelse.no, eller last ned oppdatert Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 (PDF) og tilhørende plan for e-helse 2019-2022 (PDF).

• Tryggere med e-helse

  Digital tilgang er viktig for folket. 82 prosent av innbyggerne ønsker internettbasert tilgang til sine egne helseopplysninger.

  Samtidig er 53 prosent er bekymret for at helseopplysningene deres ikke vil være tilgjengelig for helsepersonell i en akuttsituasjon.

  Les mer i nyhetssaken på ehelse.no.

• Anbefaling om bruk av SMART on FHIR

  I en nylig publisert veiledning (.pdf) går direktoratet ut og anbefaler leverandører og andre aktører å ta i bruk dette rammeverket.

• Fokus på tilgang og personvern i ny pasientjournalforskrift

  – Dette er enda et lite skritt mot en mer digital helsetjeneste der vi gjør det lettere å gi pasienter god behandling uansett hvor behandlingen finner sted, sier helseminister Bent Høie på regjeringen.no.

  Forskriften har som formål å bidra til

  - pasienter ved hjelp av relevant og nødvendig dokumentasjon kan gis helsehjelp av god kvalitet, inkludert effektive og gode pasientforløp

  - personvernet ivaretas, inkludert pasientens rett til informasjon og medvirkning

  - helsehjelpen kan kontrolleres i ettertid.

  Den nye forskriften er laget i tråd EUs nye personvernforordning. All bruk av opplysninger og all tilgang til opplysninger skal logges og vil kunne kontrolleres i ettertid.

  Les Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften) (pdf)